Du bor i en blomst som aldri har åpnet seg
En rose med tagger og duft
Duften er lengsel etter en frigjørende Kjærlighet
Fra en som du ikke kjenner
Duften er frykten for at du skal bli avvist
Fordi du selv avviser Kjærligheten

Du vil kontrollere blomsten du bor i,
du våger ikke å la den åpne seg
For da ville lyset slippe inn
Og kanskje vise at blomsten er i ferd med å bli forkrøplet
Fordi du er blind for at Kjærligheten elsker deg som du er
Så er det tryggere å være inni knoppens mørke

Blomsten drikker vannet, men du vil ikke
Du er redd for hva lyset vil avsløre i det øyeblikk blomsten åpner seg
For du tror ikke at Kjærligheten elsker deg som du er

Åh om du ville komme ut – la blomsten blomstre og
Merke at Kjærligheten favner deg fordi
Kjærligheten alltid har kjent deg og elsket deg som du er
Bare Kjærligheten kan gi deg den kraften du trenger for å møte
Mørket i deg selv
Kjærligheten ønsker å vaske deg ren for alt som hindrer deg i

Å være deg!
Slik at du kan være fri til å være deg og

Gi andre fri til å være seg!