La oss tenke oss at en dag ville Gud utslette alt o­ndt. Hvor ble det da av oss? Ville ikke menneskeheten da bli utryddet? Hvem av oss kan si oss fri fra o­ndskap? Det o­nde er så langt fra et abstrakt, intellektuelt problem. Det er et veldig stort moralsk problem, og vi er alle en del av det. Vi er selv det o­ndes problem. Hvis utslettelse av det o­nde var svaret, da var det intet håp for oss. Gud har gjort det sånn at vi alle har frihet. Vi har en fri vilje. Vi har frihet til å velge. Derfor må vi alle stå til ansvar for våre egne handlinger.

Hvis Gud fjernet o­ndskapen ved å programmere oss til bare å gjøre gode gjerninger, ville vi miste vårt viktigste kjennetegn som mennesker - evnen til selv å velge. Ingen ville lenger være tilhenger av den frie moral. Vi ville bli redusert til roboter.

Mennesket har valgt o­ndskapen. Det er ikke Gud som lar det o­nde skje. Det er vi. Det begynte med at det første menneske, Adam, valgte å gjøre opprør mot Gud og å gå sin egen vei. Adam hadde fått ansvaret for jorden i fra Gud, gjennom sitt opprør overlot han jorden i Satans hender.

Satan er ikke evig, som Gud, han er en skapt skapning. Fra begynnelsen skapte ikke Gud Satan som o­nd, men som en god engel. Men Satan gjorde opprør mot Gud og ble kastet ut av himmelen. Satan klarte å lure Adam til å overgi jorden til o­ndskapen og på det settet kom døden og all lidelse inn i verden. Døden kom altså inn i verden gjennom et eneste menneske, Adam. På samme sett kom livet inn i verden og seiret gjennom et eneste menneske, Jesus.

Når man har tatt imot Jesus som frelser er man ikke lenger bundet av Adams synd og skyld. At det finnes o­ndskap i verden er altså ikke Guds feil, men menneskene og djevelens. En dag kommer Gud til å dømme o­ndskapen, men han venter helt til det siste for at så mange mennesker som mulig skal rekke å bli frelst.

Det er ikke Guds vilje at noen skal komme til fortapelsen. Gud har gjort istand fortapelsen til Satan og hans falne engler. Gud sier i 1.Tim.2.4 at han vil at alle mennesker skal bli frelst. Guds vilje står klart og tydelig i bibelen. «..han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (2.Pet.3,9).

Men du har en fri vilje til selv å bestemme hvor du skal tilbringe evigheten, enten i himmelen eller i fortapelsen. Du bestemmer. Valget er ditt. Du har fått en fri vilje. Hvis ikke du vil bli frelst, så tvinger ikke Gud deg. Du bestemmer selv hvor du skal tilbringe evigheten.

Jesus sa:" Den som hører mitt ord og tror han som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." (Joh 5.24)

På ett sett kan man si at verden allerede er frelst i Guds øyne. Jesus betalte prisen for alle menneskers synd når han døde på korset. På grunn av Jesus tilregner ikke Gud menneskene våre synder, de er allerede tilgitt. Absolutt alle kan bli frelst, bare de selv vil! Poenget er at frelsen er frivillig. Gud vil ha et tilbake svar fra hver og en av oss.

Gud har allerede gjort sin del. Jesus har allerede dødt på korset. Han døde der før noen som helst spurte etter det. Gud vil ha et tilbake svar på sin sønns død. Han vil at du skal si ja til han. Det er bare du som kan velge. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, han vil at du skal velge veien til Himmelen. Gud elsker deg og vil frelse deg, men han kan ikke velge for deg.

"Gud vil at alle mennesker skal bli frelst." (1 Tim 2.4)

"For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, forat hver den som tror på han, ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Joh 3.16)

Bibelen sier at alle har syndet mot Gud og står i skyld til han.(Rom 3.23) Jesus sa at "om ikke et menneske blir født på nytt så kan han ikke se Guds rike". Kjennetegnet på Gud og hans rike er fullkommenhet - og ingen av oss mennesker er fullkommen uten synd. Det eneste menneske i historien som har vært uten synd er Jesus.

Hvert menneske må ta imot tilgivelse og et nytt liv gjennom Jesus, for å passe inn i Guds fullkomne rike. En del mennesker tror at gode gjerninger, god moral, barnedåp eller konfirmasjon kan rettferdiggjøre den synd og urettferdighet som de bærer med seg. Men det kan det ikke.

Etter Adams fall blir alle mennesker, som er avlet på naturlig måte, unnfanget og født i synd, dvs. at alle fra mors liv av er full av o­nd lyst og tilbøyelighet, er uten gudsfrykt og av naturen uten tro til Gud. Jesus sa det slik: "Menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var o­nde." (Joh. 3:19). Og denne medfødte sykdom og arvesynd er virkelig synd, som fordømmer og fører alle dem i den evige død som ikke blir født på nytt. (Joh.3,3.)

Jesus døde for alle synder, uansett om de virker små eller store i menneskenes sine øyne. Og alle mennesker kan bli helt rene og rettferdige innfor Gud gjennom å ta imot den frelse som Jesus tilbyr.

" Gud viser sin kjærlighet mot oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etterat vi nå er rettferdiggjort ved hans blod, ved han bli frelst fra vreden." (Rom 5.8-9)

Det som skiller kristen tro fra andre religioner er måten man forsøker å få fred og felleskap med Gud på. I alle de andre religionene forsøker man gjennom egne prestasjoner å bli akseptert av Gud. Det skjer for eksempel gjennom meditasjon, offer, lovgjerninger, noen ber til store helgenbilder, noen piner seg selv, andre går på religiøse gudstjenester.

I kristen tro er det derimot Gud som står for initiativet og handlingen. Det er Gud som åpner veien for mennesket tilbake til Gud, fordi at han elsker hvert enkelt menneske, selv om vi har gjort feil. Det er dette som kalles nåde. Det eneste du som menneske behøver å gjøre, ifølge kristen tro, er å ydmyke deg innfor Gud og akseptere at du i deg selv ikke klarer å bli godkjent av Gud. Du aksepterer at noen annen, nemlig Jesus, åpnet veien for deg. Å akseptere Jesus og å ta imot han som sin frelser, det er det som kalles tro.

Kristendommen handler ikke om en seremoni som du skal utføre. Ingen kirke eller religion kan frelse noen. Det er kun Jesus som frelser. Ingen annen. Det handler om å bli født på nytt. (Joh.3,3) Om å bli en ny skapning. (2.Kor.5,17) Om at du personlig får kontakt med Jesus personlig. Alt dette er gratis.

"Av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave." (Ef.2.8)

Dessverre har det hendt, og det hender fremdeles, at mennesker gjør onde gjerninger i Guds navn. Men man kan ikke skylde menneskenes gjerninger på Gud, bare for at de mener å ha handlet i Guds navn. Gjennom tidene har mange kallet seg kristne uten å være frelst i bibelsk mening - og slik er det fremdeles.

Kristendommen kom til Norge med sverd og tvang. Hva har det med Jesu budskap å gjøre? Ingenting! Jesus kom med fred og nåde. Det finnes for eksempel mange prester som ikke tror på bibelen, man kan ikke dømme ekte kristendom etter dem. Det er Jesus som vi tror på, ikke på mennesker som misslykkes eller med vilje missbruker Guds gode navn.

Vi tror at Gud skal dømme hedningefolkene som ikke har hørt Moseloven, etter loven som er innskrevet i deres samvittighet og tanker, det skjulte hos menneskene, etter evangeliet og det lys de har hatt til det. Paulus sier at de som lever etter loven skal dømmes etter den (Rom 2:12). Så de som lever etter religiøse og moralske lover vil også bli dømt etter dem.
Uansett vet vi at Gud er en rettferdig. Vi mener at det er rettferdig at det finnes en himmel og en fortapelse. Det er rettferdig at alle vil bli dømt for det de har gjort her nede.

Nei, det er ikke kjedelig å være frelst. Å være frelst handler nemlig ikke om å følge en tørr lovbok. Det handler om å leve nært Jesus, å ha et personlig forhold til Jesus og å oppleve Guds kraft i sitt liv. Det er ingen som kan oppdras til å bli en kristen. Det handler ikke om å holde en masse lover og regler, men det er en ny fødsel.

Når man blir frelst så får man virkelig oppleve hva det betyr å ha fred, og å være elsket av Gud. Da blir det ikke like intressant å gjøre de saker man gjorde før man ble frelst. Man savner ikke lengre overdrifter når det gjelder sex, alkohol, fester, narkotika, karriere og annet. Alt dette var jo egentlig bare en søken etter å få fred med Gud. Det er symptomer på menneskers lengsel etter fellesskap med Gud.

Når man finner Gud og hver dag får oppleve Guds kraft, blir hele tilværelsen så mye mer levende og spennende. Da mister man interessen for mange ting, helt enkelt for det i grunn og bunn var tomt og meningsløst. Gud tilfredstiller nemlig det som hjertet ditt søker etter. Når Gud elsker meg så mye blir det ikke så viktig å søke menneskers kjærlighet og gunst.

Det er ikke de kristne som har kommet på at Jesus var noe mye mer en en religiøs lærer. Men det er Jesus selv som sier det. Ifølge bibelen sa han gang på gang at han kom direkte ifra Gud. Hvis man er ærlig må man enten sette seg over Jesus og forkaste han, eller å akseptere at han er verdens frelser.

Alle fire evangeliene er fylt med påstander om at Jesus hadde guddommelige egenskaper. Jesus oppfylte profetier og utførte handlinger som ifølge Det gamle Testamente bare Gud kunne gjøre. Jesus kom ikke med en ny religion til oss, han kom for å møte oss personlig. Han vil ha et personlig forhold til deg, som ikke engang døden utsletter.

Det er umulig å forvandle han til en filosof eller en moralpredikant. Jesus kom ikke til jorden bare for å undervise. Gjennom den kraft og kjærlighet som han hadde, viste han tydelig hvordan Gud er. Dessuten kom han for å dø for menneskenes synder og siden oppstå ifra døden på den tredje dag. Det finnes ingen såkalte "opplyste mestere" som verken har dødt for andres synder eller å ha oppstått igjen etter å ha dødt!

Jesus selv sier: ”Jeg er veien og sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg". (Joh 14.6) Enten må vi lukke Jesus inne eller stenge han ute. Innflytelsen fra hans person og det han har sagt om seg selv, tvinger oss til en avgjørelse.

Selv om virkeligheten kan virke komplisert finnes det fremdeles det som er rett og det som er feil. Det finnes sannhet og det finnes løgn. Kristne dømmer ikke mennesker med en annen mening, men vi er overbevist om at bibelen er sann. Vi har kjent Guds kraft til frelse. Jesus sa at han er veien, sannheten og livet og at ingen kan komme til Gud, uten gjennom han.

Jesus selv er exklusiv, derfor må hver og en av oss ta en stilling til det han har gjort. For eller imot. Det er Jesus som sier at den absolutt eneste veien til å bli frelst er å tro på han. Det utelukker at Buddha, Muhammed eller Krishna skulle kunne frelse noen.

Kristne er ikke bedre mennesker enn andre. Forskjellen er at kristne har tatt imot den tilgivelse som Gud tilbyr alle. Gud elsker alle mennesker like mye og han vil at alle skal tro på Jesus å bli frelst. Prisen er allerede betalt for alle menneskene i hele verden. Det har Jesus sørget for.

«Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved» (Ap.gj.4,12)

Bibelen er blitt til over en lang, lang periode. De som forsker på dette er ikke blitt enige om noe eksakt årstall, men alle er enig om at det er over tusen år. Noe av bibelen er skrevet av Gud selv, for eksempel 2.Mosebok 24,12, 34,1 og 5.Mosebok 5,22. Noen deler av bibelen er skrevet av profeter som fikk sitt budskap direkte fra Gud, som for eksempel Esekiel.

Noe av bibelen er skrevet av sekretærer som skrev direkte ned fra det budskapet profetene fikk av Gud, som for eksempel Jeremias. Noe av bibelen er skrevet på diktat av Gud, direkte avskrift av det Gud har sagt. Som for eksempel taler av Jesus i Det Nye Testamente.

Andre deler av bibelen er skrevet av mennesker, inspirert av Gud. Dette er gjort for å beskrive Guds gjerninger i historien. Som eksempel kan nevnes Salmene og de historiske bøker.

1.Mosebok 8,21 sier: "...for menneskehjertes tanker er onde fra ungdommen av.” Bibelen lærer oss at mennesket er skapt godt. (1.Mosebok.1,31) Men vi fødes inn i en verden som etter syndefallet ligger i det onde. (1.Joh.5,19) Når vi blir født inn i denne verden, blir vi påvirket av denne verdens gud. Det er derfor Herren ikke sier at våre hjerter er onde fra barndommen av, fordi det skjer gradevis under den ondes påvirkning.

I voksen alder har alle mennesker en syndig natur. Mennesket har gjennom syndefallet fått del av syndens natur som utsetter ham for Guds vrede og dom. Når syndefallet var et faktum, spredte synd, dom og død seg som en pest fra menneske til menneske, fra generasjon til generasjon. Alle ble påvirket. Ingen slapp unna. Gud sier at menneskehjertet er fullstendig ondt og svikefullt.

Etter Adams fall blir alle mennesker, som er avlet på naturlig måte, unnfanget og født i synd. Med det menes det at vi er uten gudsfrykt og av naturen uten tro til Gud. Jesus sa det slik: "Menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde." (Joh. 3:19).Det er denne arvesynden som gjør at vi behøver å bli frelst.

Menneskene er åndelig døde, på vei til å dø fysisk for siden å dø evig - i evig skilsmisse fra Gud. Mennesket er utestengt fra Guds rike, og veien dit åpnes bare ved at man blir et nytt menneske. Bibelen sier at: ”alle har syndet og står uten ære for Gud.” (Rom.3,23) Jesus sa: «Uten at noen blir født på nytt, kan han ikke se Guds rike.» (John. 3,3.) Når du blir født på ny, får du Guds Ånd. Guds Ånd gir deg evig liv.

Det er så enkelt å få kontakt med Gud å komme til Himmelen at mange mennesker ikke vil tro det. Det er viktig at du tror at frelsen er en gave. Du får den gratis. Du får den av bare nåde. (Efes.2,8) Jesus sonet den straffen som du og jeg skulle ha. På grunn av Jesus tilregner ikke Gud menneskene våre synder, de er allerede tilgitt. Men hvert enkelt menneske må selv ta imot Jesus som sin personlige Herre og Frelser. Ingen kan gjøre det for deg.

Nøkkelverset i bibelen er dette: «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst, for med hjertet tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse.» (Rom.10,9-10)

Vi vil spørre deg: ”Tror du i ditt hjerte at Gud oppvakte Jesus fra de døde? Hvis du kan svare ”ja” på dette så kan du bli frelst akkurat nå. Her og nå. Be denne frelsesbønnen høyt, så er det gjort:

"Jesus, jeg tror at du døde for mine synder og stod opp fra de døde. Jeg vil at du skal være Herre i mitt liv. Kom inn i mitt hjerte, Jesus. Frels meg, fyll mitt hjerte med Den Hellige Ånd!»

Hvis du har bedt denne bønnen nå, så er du frelst. Det er nå viktig at du kommer inn i fellesskapet med andre kristne. Derfor bør du ta kontakt med oss eller en annen menighet eller kirke der hvor du bor. Vi kan gjerne hjelpe deg med kontakt til en kirke eller menighet på ditt lokalsted.
Du kan fylle ut dette skjemaet for å kontakte oss.

Bibelen er skrevet til alle mennesker.

Ja, bibelen er sann. Deler av Det gamle testamentet ble overlevert fra generasjon til generasjon før det ble skrevet ned. Like fullt kaller Jesus Det gamle Testamente for Guds ord. Han sier at Skriften ikke kan gjøres ugyldig (Johannes 10,35). Dette viser at Gud på en spesiell måte har tatt ansvaret for denne overleveringen. Når det gjelder Det Nye Testamente så skriver Lukas til Teofilus at han, sammen med flere, hadde «gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av» før de skrev det ned (Luk1,3).

NT ble ikke satt sammen av en gruppe som skulle "lage bibelen." Man så seg nødt til å sette en standard fordi vranglære begynte å snike seg inn, så de bestemte seg for hvilke man ikke skulle godta basert på bl.a forfatterskap og om det stemte overens med det man allerede hadde overlevert. Det var altså ikke for å lage en lære, men for å beskytte den man allerede hadde.

Det Nye Testamente består av 27 bøker. Og de var veldig bevisst på at man bare tok med de skriftene som var pålitelige. Man satte flere kvalitetskrav til dem. De skulle blant annet være skrevet av folk som Jesus selv hadde betrodd å levere videre hans ord, eller av folk som på en spesiell måte hadde fått autoritet av disse. Skriftene skulle også ha vært i bruk over lenger tid i de menighetene som apostlene selv grunnla. Dette og flere forhold gjør at Bibelen på mange måter kan anses som det mest pålitelige historiske dokumentet som finnes. Gud har garantert at hans ord er sant og innestod for det med en ed. (Hebr.6,17-18)

Ja, du kan stole på bibelen. Opp gjennom tidene har det blant jødiske, og senere kristne ledere, vært diskutert hvilke bøker som skulle være med i Bibelen, blant de hellige skriftene. Når det gjelder innholdet i Det gamle testamentet er det viktig at Jesus viser til disse skriftene i sin forkynnelse. I tillegg er Jesu liv en oppfyllelse av profetiene i disse bøkene (Luk.24,27). Hvem bestemmer hva som er ekte og uekte? Er det mennesket eller en bestemt teologisk retning? Ingen av delene. Det er Ordets skaperkraft viser at skriften er Guds ord. Det tales ord til oss som vi blir frelst ved. (Ap.gj.11,14)

For Det nye testamentet sin del ble det tidlig klart, og med stor enighet, hva som var hovedskriftene. Et viktig kriterium for hva som skulle tas med var for eksempel at forfatteren skulle være apostel eller øyenvitne til Jesus. En kan i virkeligheten bare komme til en tro på bibelen som Guds ord ved at en kommer til personlig tro på den oppstandne Jesus som Guds sønn.

Arvesynden kommer fra Adam og Eva. På grunn av at Adam og Eva valgte å være ulydige mot Gud. Synden spredte seg som en pest fra menneske til menneske. Fra generasjon til generasjon. Ingen slapp unna. Alle mennesker har arvet denne arvesynden. Alle som er født etter Adam og Eva må leve med dette. Alle må lide for det som skjedde i historiens begynnelse.

Vår synd avskiller oss fra Gud. Men Gud sendt Jesus for å gjenopprette forbindelsen. Bare Jesus kan gjenopprette fellesskapet mellom Gud og oss. Når vi tar imot Jesus som vår personlig Herre og Frelser, blir fellesskapet mellom Gud og oss gjenopprettet. Bibelen kaller det å bli ”født på ny”. (Johannes 3,3)

”Men Jesus kalte dem til seg å sa: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører sådanne til.” (Lukas 18,16) Vi ser altså her at Guds rike hører barna til. I kraft av sin ubevisste uskyld hører de Guds rike til. Jeg tror at alle barn som dør kommer til himmelen, uansett om de er døpt eller ikke.

Så når blir et barn en synder på lik linje med de voksne? Barna er syndefrie til den dagen samvittigheten dømmer dem og overbeviser dem om synd. Barnet må være så stort at det kan velge. Før denne bevisste alder hører barnet Guds rike til. Selv om barnet har arvet syndefallet – ubevisst. Barnet kan ikke kreves til ansvar for noe det ikke vet.

Vi tror at å bli ”født på ny” og "åndsdøpt" er to forskjellige hendelser, men de kan skje samtidig. Når du er blitt "født på ny", så er du født av Ånden. Under den nye pakt har alle Guds barn Guds Ånd, de som har tatt imot Jesus.

Men du kan gå enda et skritt videre, å bli "åndsdøpt", noen kaller det også "bli fylt av Ånden". Med andre ord så kan gjenfødte kristne bli fylt med Ånden som han allerede har i seg. Og når han er fylt av Ånden, så vil han tale i andre tunger etter som Ånden gir han å tale (Ap.gj.2,4) Når en blir åndsdøpt får en større kraft og mer frimodighet. I en tale uttalte den engelske predikanten Smith Wigglesworth følgende: "Om du virkelig er fylt med den Hellige Ånd, vil du kunne utrette mer på ett år, enn du vil kunne gjøre på femti år uten Åndens hjelp."

Noen mener at man kan være åndsdøpt uten å tale i tunger. Det kan være riktig, men det bibelske beviset på at en er åndsdøpt er tungetalen, se Apgj.2,4. Om en taler i tunger eller ikke, er et spørsmål om tro, miljø, undervisning og frihet. Noen kristne vil ikke tale i tunger, selv om Jesus har sagt at de som tror på ham skal gjøre det, se Markus 16,17. Åndsdåpen er noe du får gratis av Gud. Åndsdåpen har ingenting med vanndåpen å gjøre.

Mennesket ble skapt for å ha samfunn med Gud. Det er en personlig Gud som skaper et personlig menneske for personlig fellesskap mellom dem – person til person. Gud er ikke en mystisk kraft som virker i universet. I begynnelsen skapte Gud mann og kvinne til å oppleve personlig samfunn med hverandre. På samme måte skapte Gud mennesket for å ha personlig samfunn med det.

”Nåde betyr ”Guds tilgivende kjærlighet”. Nåde er en ufortjent gunst fra en høyere autoritet til en lavere person.Uansett hva vi gjør kan vi ikke frelse oss selv, det er fullt og helt Gud sitt verk!

Vi kan ikke gjøre oss fortjent til Guds nåde. Vi kan aldri i oss selv bli rettferdige inn for Gud. Det hjelper ikke for oss å ta oss sammen. Gjøre gode gjerninger eller å ha en god moral. Vi må alltid motta Hans nåde ved tro og komme til Gud slik vi er. Vi fortjente absolutt ingenting godt fra Gud, men Gud har gitt oss alt godt på grunn av det som Jesus gjorde. Nåde betyr at vi får noe vi ikke har gjort oss fortjent til. Frelsen kommer ufortjent, av bare nåde.

Det står i Efeserne 2,8-9. "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg."

Nei, bibelen har ikke forandret seg. Enkelte oversettelser er kledd i en moderne språkdrakt. Men dette er gjort for at bibelen skal være lettere å lese og forstå. Det er for eksempel få i dag som kan lese gotisk skrift. I dag er det ikke noe problem med å få tak i de opprinnelige greske og hebraiske tekster. Og dermed kan du selv finne ut at det er den samme bibelen vi har i dag, som de hadde for flere tusen år siden.

”I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud, og ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved ham, og uten ham ble intet til av det som er.” (Joh.1.1-3). Ingen har skapt Gud. Gud har alltid vært. Gud er selve kilden og lever i kraft av seg selv. Gud har skapt alt og han opprettholder alt. Alt har han skapt ved sitt ord. ”Han talte og det skjedde han befalte og det sto der.” (Salme 33,9)

Når Gud åpenbarte seg for Moses sa han ”Jeg er den, jeg er”. Gud sier i 2.Mosebok 3,14 at Moses skal si til isralettierne at ”Jeg er”, har sendt deg. Vi ser at Gud er og at han alltid har vært. Gud er fra evighet til evighet.

Vi tror at disiplene la vekt på forskjellige ting og hendelser når de skrev ned evangeliene. De har brukte forskjellige metoder når de skrev. Vi ser for eksempel at Matteus var opptatt med å fortelle å peke på at det som var skrevet om Jesus i GT gikk i oppfyllelse i NT. Lukas derimot skrev og arbeidet på en helt annen måte. Han var mer punktelig i sin fremstiling. Når vi leser Lukas 1, 1-4, ser vi at han gransket, studerte og snakket med øyenvitner til hendelsene de hadde sett.

Forfatteren B F Westcott gjengir i sin innledning til evangeliene følgende statistikk over likheter og ulikheter mellom de fire evangeliene:

Matteus - Ulikheter: 42%, likheter: 58%
Markus - Ulikheter: 7%, likheter: 93%
Lukas - Ulikheter: 59%, likheter: 41%
Johannes - Ulikheter: 92%, likheter: 8%

Vi ser av denne statistikken at nesten hele Markus-evangeliet også finnes i ett eller flere av de andre evangeliene. Matteus har litt over halvparten av sitt materiale felles med andre evangelier, mens Lukas har litt under halvparten felles med andre. Johannes-evangeliet skiller seg sterkt ut i det over 90% av materialet bare finnes hos Johannes.

Det betyr at Gud forlater oss våre synder fordi Jesus døde for oss og sonet den synd vi selv skulle ha betalt for. Tenker vi oss synden som en gjeld overfor Gud, så betalte Jesus den gjelden da han døde på korset. Synderen blir tatt til nåde, og blir erklært rettferdig for Gud. Vi blir frelst og erklært rettferdig av bare nåde.

Bibelen sier at ”alle har syndet og står uten ære for Gud” (Rom. 3,23). Det står også at ”det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en” (Rom.3,10) Alle behøver syndens forlatelse.

Når du har fått syndens forlatelse så går du over fra mørke til lys. Du får en ny natur og en ny livsstil. Det er godt å få oppleve frelse fra syndens ødeleggende makt. Jesus led døden for at vi skulle få del i evig liv. Det evige livet begynner her på jorden og forsetter videre i himmelen etter døden.

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst, for med hjertet tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse.» (Rom. 10,9-10)

Ja, Gud er den eneste som kan tilgi synder.

Det står i Jesaja 43,25: ”Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld; dine synder kommer jeg ikke mer i hu.”

Det står også i Markus 2,7: ”Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre enn Gud kan tilgi synder?”

Nei. Alt det Gud skapte var godt. Gud skaper ikke ondt. Men alt levende som Gud har skapt har fri vilje. Så Lucifer kunne når som helst misbruke den frie vilje, selv om Gud ikke ønsket det. Poenget er at Gud måtte skape oss med fri vilje hvis ikke ville vi vært roboter. Det å ikke følge Guds vilje er ondskapens utspring. Ondskapens utspring var da Lucifer valgte å ikke adlyde Gud. Han kunne valgt det gode men valgte heller det onde.

Slik begynte ondskapen. Vi vet utfra bibelen at Lucifer lurte Adam og Eva til å være ulydige mot Gud. Så gikk det slag i slag. Ulydigheten, ondskapen, dom og død spredte seg som en pest fra menneske til menneske, fra generasjon til generasjon. Alle ble påvirket. Ingen slapp unna. All den ondskapen vi ser i verden i dag, krig, vold, mord og hat, skjer på grunn av mangel på fred med Gud i menneskers hjerter.

Når vi leser i Det gamle Testamente ser vi at det var flere personer som ”så Gud”. For eksempel i, 1.Mosebok 32,30 - 2.Mosebok 33,11 – Dommerne 13,22 – Esaias 6,1 og Daniel 7,9.

Men når vi kommer over i Det nye Testamente står det plutselig: ”Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i faderens favn, han har forklaret ham.” (Johannes 1,18)

”Ingen har noensinne sett Gud…(1.Johannes 4,12)

Vi tror at de menneskene som så Gud i GT så ham i syner. Dette begrunner vi med at Gud er ånd og slik han er i seg selv ikke kan sees av dødelige mennesker. Men Gud kan kle seg og sees som en representant, stedfortreder, form eller skikkelse som han manifesterer seg i for sine tjenere. I GT møter vi for eksempel Jesus i uttrykkene, Vår visdom, Påskelammet, Klippen og Skyen.

”Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.” (Hebreerne 11,1)

I Det Nye Testamente brukes det greske ordet pistis. På gresk kan det bety flere ting. Ordet står for "den tillit en har til noen", men kan også bety "troverdighet" og "pålitelighet."

På hebraisk står ordet for aman, som betyr, være eller fast, tro på, tillitsfull innstilling til en levende person, og spesielt da i forhold til Gud.

Tro er menneskets positive reaksjon på Guds åpenbaring. Tro er en visshet og en tillit. Troen er absolutt visshet. Noe man er helt overbevist om, og som ikke kan rokkes, samme hvordan det ser rundt omkring. Selv om omstendigheten ser ut til å være helt motsatt, er troen likevel en visshet om ting man ikke ser.

Hva er en apostel?

Det greske ordet for apostel er apostolos. Ordet betyr sende, sende ut med et budskap. En apostel er altså en utsending. En apostel er en person som reiser ut med en melding. Han er sendt ut i et bestemt oppdrag. Apostelen er en banebryter. Han planter nye menigheter. Han kan også reise fra sted til sted for å starte opp en ny type arbeid. Apostelen opptrer med full autoritet på vegne av senderen, og han er ansvarlig bare overfor ham. Jesus var en apostel (Hebr.3,1).

Hva er en profet?

Profet kommer fra det greske ordet profetes, fra verbet profemi, utsi, forutsi, forkynner av Guds ord. En profet er et åpenbaringsredskap, han får ting fra Gud som han gir videre.

I det Gamle Testamente kaltes profetene også «seere». Fordi de har en åndelig evne til å se skjulte ting. Skue ting på avstand, og forutse ting som skal hende. Profetene kaltes også «seere» fordi de stadig visste og kunne fortelle folket Guds vilje for enhver tid.

De forkynner et budskap som er mottatt gjennom en åpenbaring. I GT ble profetene oppsøkt av mennesker som vil ha råd fra Herren. Profeten har to hovedoppgaver, a) å forkynne begivenheter som hører fremtiden til, b) avsløre ting i sin samtid. Gud har satt profeter i menigheten (Efes 4.11-12) Den profetiske tjenesten møter større motstand enn de andre nådegavene. Jesus ble kalt for profet (Matt.21,11)

Hva er en evangelist?

Evangelist kommer fra det greske ordet evangelistes. En evangelist er en person som fører med seg og overbringer et glad og godt budskap. Evangelisten er en omreisende forkynner av evangeliet. Han reiser fra sted til sted og forkynner Guds ord. Hans høyeste ønske er at mennesker skal bli frelst. Hans forkynnelse er rettet mot de ufrelste. Han brenner for å nå de som aldri har hørt evangeliet. Tegn og under følger ofte med evangelisttjenesten.

Hva er en hyrde?

Hyrde kommer fra det greske ordet poimen. I profan gresk ble poimen tidlig brukt metaforisk om folkets ledere og herskere. Platon sammenligner bystatens ledere med den store, guddommelige hyrde og lovgiver som våker over menneskene.

I Septuaginta blir poimen brukt som oversettelse for hebraisk ra`ah, hyrde. Israel var fra gammel tid et hyrdefolk. Jesus kalte seg selv den gode hyrde som setter sitt liv til for sin flokk (Joh.10,3). Siden bruker de nytestamentlige forfattere bildet av hyrden og hjorden om Kristus og menigheten. Peter oppfordrer disse som er hyrder i Guds menighet, at de våker over sin hjord. Det gjør også Paulus i sin tale til de eldste i Efesus (Apgj.20.28) (fra studiebibelen).

Det er Gud som innsetter hyrder/pastorer i menigheten (Efes 4,11). En pastor`s oppgave er å: Gi føde, lede, sette i stand, beskytte, hjelpe å bære de svake. En pastor skal ha omsorg for menigheten. En pastor leder en lokal menighet sammen med et lederteam.

Hva er en lærer?

Ordet ”Lærer” kommer fra det greske ordet ”didaskalos”, som betyr, å lære, undervise. I profan gresk står ordet hovedsakelig for ”læreren som underviser sine elever”. Som oftest dominerer det rent intellektuelle motiv. Vi må nok si at ordet hadde en litt annen betydning på israelsk enn gresk. I Det nye Testamente må didaskalos mer oppfattes etter den betydning rabbi hadde innfor jødedommen.

Når vi leser Matteus 28,20 ser vi at apostlene får lærervirksomheten som sin spesielle oppgave. I 1.Tim.2,7 sier Paulus at han er ”en lærer for hedningene”.

En lærer har innsikt i bibelen og evnen til å undervise andre. Det lærerembete som finnes i menigheten etter apostlenes bortgang, har ikke autoritet til å innføre noen ny lære, men bare til å undervise i Kristi og apostlenes lære. Lærerne skal også beskytte menigheten mot innflytelse fra vranglærere.